N UCH Borderhose La Pandora
02.08.98 - 06.12.2010

Minneord
over en hund man får leve sammen med kun en gang i livet,- så heldig at det ble meg som fikk dele deler av livsveien med Pandora min…..

....Panda... Pandora... Pundus....

Det er over et år siden jeg måtte ta farvel, det går ikke en dag uten at jeg tenker på deg.
Jeg savner deg og gråter over at vårt følge på livsveien ble av så kort varighet...
Jeg har ikke funnet farvel ordene før.
Du gjorde en forskjell i mitt liv….

Forsøker finne de glade ordene.
Når du så gjerne skulle ha ekstra oppmerksomhet , du gikk gjennom hele repertoaret ditt med baklengs hopp, intens kløe pga "lus", du "kjørte Harley" med dyp brumming. Du danset, snurret og laget masse lyder!

Du var smilet i mitt liv……

Forsøker finne de lavmælte ordene.
Ordene finnes i en tidlig morgenstund, når du oppdaget at jeg begynte å våkne, du kom tett inntil Pandora min, gnudde deg ned i halsgropa mi med mengder av herlige lyder. Lyder som fortalte at jeg var det beste i hele verden for deg. Lyder som fortalte om en lykkelig hund som ønsket en ny dag velkommen!! Mitt liv var vanskelig og du ga meg en grunn til å våkne med smil og møte dagen..

Du var varmen i min morgen….

Forsøker finne de lekende ordene.
Du ble aldri for voksen til å leke med lekene jeg så rikelig øste over deg! De ble ristet og dratt i og til tider kjeftet du de huden full.

Ute tok du tak i lange grener og bar de stolt noen meter! Du tok jakt som en lek og raste av gårde og ble borte i mange timer. Jeg ventet og ventet og tanken på at du kanskje ikke kom tilbake var overveldende….når du plutselig kom i mot meg sank jeg på kne overlykkelig over at du kom! Jeg strakte armene mot deg og du stormet rett inn i de og visste du var velkommen hjem!

Du var gleden i mitt hjerte….

De vanskelige triste ordene er lette å finne
Du ble syk, du fikk ondartet jursvulst. Du ble operert en gang, to ganger og skulle opereres for tredje gang. Tanken på å ta farvel var umulig, men valget ble tatt av veterinæren.

Det er noe av det tyngste i mitt liv…

Aldri mer....
Aldri mer kjenne din varme snute i halsgropen en tidlig morgen.
Aldri flere episoder der du kjører Harley eller danser kun for å få slikke en middagstallerken.
Aldri flere turer der du stolt bærer en diger grein.
Aldri mer sitte på en stubbe med angst i hjertet fordi du er på jakt et eller annet sted.
Aldri mer kjenne ansiktet sprekke opp i stort smil og finne meg selv på kne i søle eller lyng der jeg tar imot deg med åpne armer og varmt hjerte.
Aldri bli møtt i døren av deg, der du snor deg rundt bena mens du lager lyder som bare du kunne lage. Det var ikke bare halen som logret, hele kroppen logret…

Aldri mer min kjære elskede lille hund……"aldri" er noe så fryktelig endelig og samtidig uendelig .

Du var umistelig men det levende livet inneholder også det,- at vi opplever å miste det umistelige. Alltid vil du være med meg min lille.
Du viste meg noe umåtelig vakkert,- nemlig broen mellom ditt og mitt hjerte, mellom en hund og et menneske.
Broen heter kjærlighet!

Savnet er mitt, takknemligheten likeså…
Takk for følget Pandora min, du gjorde en forskjell i mitt liv.
Din menneskemamma som elsker deg, jeg lukker deg inne i mitt hjerte.