Sim (Fort-Nox Golden Blue Magic, født 24.07.01 - kull 3)
Her er en hilsen fra Sim (SimSalaBim), eller Fort-Nox Golden Blue Magic som hun egentlig heter.
Våren 2002 flyttet hun hjemmefra og kom til oss her oppe i Kåfjord i Troms. Det ble nok litt annerledes å komme hit hvor ikke husene står tett i tett og det er mørkt ute halve året. Til gjengjeld er det lyst andre halvdelen! J Men rett bak huset har vi kjempefine turområder med mange skogsveier og stier som blir flittig benyttet. Sim har i løpet av årene blitt en helt naturlig del av familien og er med på det meste som skjer.
Da jeg hentet Sim var hun nesten ett år allerede og hadde kommet godt i gang med sosialisering og trening. Men hun var/er den forsiktige og litt redde hunden i flokken og var fortsatt skeptisk til mye. For eksempel bjeffet hun stort sett hver gang hun så mennesker eller dyr når vi gikk turer. Med litt tips fra Eva Doris, litt tålmodighet fra min side og jevnlig trening med henne i ulike omgivelser der vi traff på mennesker og dyr, har hun blitt mye tryggere på situasjonen. Det skjer veldig sjelden nå at hun gir lyd fra seg og/eller vil løpe rett mot andre mennesker vi møter når vi går turer. Det går som regel også bra å være med andre hunder hvis hun får litt tid på seg å bli kjent med dem. Mine svigerforeldre har et par små pudler (dverg- og toypuddel) som vi bruker å gå tur sammen med og disse går veldig bra overens med Sim.
Sim er som border terriere flest, en stor hund i akkurat passe stor kropp! Masse energi, nysgjerrig og lærevillig. Hun har naturlig nok blitt en fast turkamerat, også på lengre fjellturer. Om vinteren skjer det også at hun blir med på snøscooterturer til fjells. Ellers trener vi ulike ting med henne, for eksempel søk etter godbiter ute og inne samt andre større og mindre utfordringer.
Ellers må jeg bare nevne en særegenhet som hun har tatt med seg fra ”barndommen”. Hver morgen og hver gang jeg kommer hjem kommer hun og møter meg mens hun vimser frem og tilbake og gjerne kommer gående sidelengs mot meg mens halen og bakparten går som en trommestikke! I munnen har hun gjerne et eller annet, for eksempel en liten bamse, sokker eller sko mens hun lekeknurrer. Da må man bare sette seg ned med henne og hilse like ivrig tilbake! :)
Sim elsker å sitte eller ligge på fanget og hun koser seg skikkelig da! Innendørs er hun som regel veldig rolig, hun kan gjerne ligge å slappe av i timevis. Men straks turklærne våre blir tatt fram eller det blir snakket om ”å gå tur”, da er hun straks klar, forventningsfull og ivrig!
De fleste som møter på henne blir omtrent forelsket i henne med en gang! Her hos oss er det veldig få, om noen, border terriere, så de fleste har ikke sett denne rasen tidligere. I tillegg har hun en liten ”skjønnhetsfeil” med underbitt, noe som egentlig bare gjør henne søtere! Jeg bruker henne verken til utstillinger eller oppdrett så det har ingen betydning for meg.
Vi har hatt hunder i barndomshjemmet mitt, men jeg selv hadde ikke kjøpt hund tidligere da jeg kjøpte Sim. Jeg hadde hørt og lest om useriøse oppdrettere som kun skulle tjene penger mens hundene deres fikk en dårlig start på livet. Heldigvis fikk jeg tips om Eva Doris og hennes oppdrett da jeg skulle ha meg hund. Hun bryr seg virkelig om hundene og valpene deres! Hun kjenner personligheten til hver valp og kan nok helt sikkert ”matche” rett valp til rett kjøper. I tillegg har hun også gitt valpene en veldig god start på livet! Hun selger heller ikke valper til alle og enhver, men passer på at de som får kjøpe er rette typen hundeeiere.
Her er også noen bilder av Sim i hennes hverdag her nord.
Hilsen fra Sim, Trond og Anita! :)
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |